DISTRIBUSJON – HVEM DREPTE TINA?

Bjørn Eivind Aarskog i Filmhimmelen har nesten bare produsert dokumentarer og spillefilmer for kino de siste 28 årene, og er blitt bortskjemt i forhold til å ha kontroll på innhold i produksjon uten særlig innblanding fra distributør. -Det er en del produsenter som jobber på oppdrag for TV-kanaler – det har aldri fristet meg særlig. Jeg legger sjelen min i alt jeg regisserer og produserer, og da liker jeg å ha mest mulig kreativ kontroll, sier Bjørn Eivind.

Bjørn Eivind i konfrontasjon med Johny Vassbakk som nå er dømt for drapet på Birgitte Tengs.

Hvorfor du valgte å gå for en nettbasert distribusjon?

Etter å ha undersøkt hvor mange i den norske befolkningen som kjøper og leier filmer på nettet, og hvor enkelt og trygt det har blitt med betalingsløsninger som vipps, ble det neste å finne ut hva det vil koste å utvikle en egen plattform på nettet som kan spille av serien. Det endte med at vi fikk dette utviklet i India. Det er mange hensyn som er tatt, gjenkjennelig uttrykk, enkelt brukergrensesnitt etc. En annen fordel er at vi har en serie, da kan vi legge ut første episode gratis og så kan brukeren få valget om å leie de 4 siste episodene.

Hvor i prosessen med dokumentarserien tok du beslutningen om å velge denne type distribusjon?

Å få på en distributør gikk tregt i starten, det gjorde det i grunnen for Birgitte-serien også, men denne gangen var det mange flere om beinet, og jeg hadde mest lyst til å utvikle så mye som mulig som helt uavhengig produsent, for å få styre prosjektet inn i den retningen jeg ønsket med mest mulig kunstnerisk frihet. Plutselig hadde vi utviklet så langt at redaksjonene skjønte at de ikke ville få noen særlig redaksjonell styring.

Hvor viktig er å være uavhengig dokumentarprodusent, altså ikke bli styrt redaksjonelt av en f.eks. en stor TV-kanal?

Jeg synes det er utrolig viktig å være uavhengig produsent, mer nå enn før, for det blir stadig større produsenter som også eier distribusjonsleddet. Da blir det enda vanskeligere for mindre uavhengige produsenter å ha kunstnerisk frihet og få distribusjon. For ferske dokumentar-produsenter kan det være nyttig å få styringshjelp fra en redaksjon, men jeg har 28 år med erfaring som dokumentar-produsent, så jeg føler meg trygg på å produsere etterrettelig.

Hva er fordeler og ulemper med å velge en mer tradisjonell kanal – som NRK eller TV2?

Det er fordeler og ulemper med alle distribusjonsformer. NRK når alle og fremstår seriøs, i hvert fall frem til de begynte å pushe tvilsomme verdier fra Sophie Elise. TV 2 når ikke alle, og produksjonene havner bak en abonnementsløsning, det er uheldig. Fordelene med begge er at de har redaksjoner med mye erfaring og ofte finansierer en stor del av produksjonen hvis de er co-produsent, da blir det lavere økonomisk risiko for produsenten.

Og hva med løsningen du valgte? Fordeler og ulemper?

Fordelen er ved å distribuere på egen plattform er at du når ut til absolutt alle via internett og at du har større kunstnerisk frihet. Det er også utfordringer som om at du er avhengig av mer eksponering for å gjøre filmen/serien kjent for publikum. Har du noe som er dagsaktuelt i media, så får du jo nyttig drahjelp. Det var viktig for oss.